Ull er gull – og andre bekledningstips
Skrevet av Åsnes-ambassadør Aleksander Gamme.
Hvordan kle seg på tur var det første samtaletemaet som ble diskutert etter at Homo Erectus reiste seg og gikk på to bein. Og selv etter å ha funnet kvarker, kvasarer og oppskriften på Berthas fyrstekake, har menneskeheten ennå ikke kunne sette to streker under svaret!
- Jeg har aldri egentlig "eksperimentert med andre stoffer" enn ull som undertøy på lange turer. Og nå har endelig Åsnes fått sin egen ull-kolleksjon!
Diskusjoner om hvordan kle seg på tur, er som når kardinalene i Vatikanet skal velge ny pave. De blir sjelden enige før turen bør være over. Det er få fasiter og en million personlige preferanser der ute. Men noen overordnete guidelines er enkelt å sette opp, og for normalt friluftsliv så fungerer mye. Jeg vil med en gang påpeke, at det handler ofte mer om hvordan du anvender plaggene, enn hva produsentene lover i reklamene.
Av og til spør jeg folk om hva som egentlig isolerer best. Uansett forslag, så bommer de fleste på essensen. Det er lufta som isolerer oss best. Plaggets egenskap handler i stor grad om å holde lufta på plass inntil huden. En skalljakke beskytter mot at kald vind jager vekk den varme luften inntil huden, men den holder også luften på innsiden på plass.
I Norge så har vi svært varierende vær. Jo høyere vi kommer til fjells, jo større kontraster i temperatur og nedkjølingsfaktor. En perfekt solfaktordag i bar overkropp på Snøhetta, kan snu til en real vinterdag med snødrev i løpet av timer. Jeg opplever norsk værmelding som imponerende presis, men meteorologien i fjellene kan ha interessante lokale fenomener. Hva er vel turlivet uten overraskelser.
Innerst = Ull
La oss starte innerst. Har du noen gang hatt opplevelsen av å ha gjort alt riktig, men allikevel føler deg litt mer frossen enn vanlig? Ulltrøye og longs står på alle pakkelister, de fleste har innsett at det finnes ikke andre guder enn ULL-på-tur. Men så ble det bare slik at den diggbare Bjørn Borg-boxeren ble sittende på, sånn bare ved en tilfeldighet selvfølgelig? Både snopp og dott fortjener definitivt en ullboxer på tur, og dette er jokeren som kan flippe hele bordet. Den svenske tennisspilleren var uansett ikke særlig til friluftsmann.
Sauer har sverget til ull i mange tusen år. Dette er robuste og tilpasningsdyktige dyr, som gjennom evolusjonen har utviklet ull og dets fantastiske egenskaper. Som jeg pleier å si, de har mest sannsynlig valgt ull av en grunn! Og vet du hva? Ull i uansett form, truser, sokker, skjorter eller hva som helst, kan du bruke i maaange dager før de behøver vask. Da varer også plaggene lengre. Etter ca en uke på tur kan du bare sette raggsokkene ved siden av skoene.
Nå skal du få lov til å ha alskens egne preferanser. Superundertøy og syntetiske tekstiler puster bedre, javel. Foretrekker du dette, javel. Kanskje svetter du før du har knytt på deg fjellskoa, eller ønsker at pulsklokka helst skal ligge i sone 4. Flott! Bare vær nøye med at du har med et varmere undertøy i sekken på lengre dagsturer. For superundertøy isolerer dårlig når du sakker tempoet eller tar en pause. Eller har vrikket foten, og må vente på hjelp. For oss vanlige dødelige som ikke alltid roper "Løype!!!", så er tur synonymt med en lavere intensitet hvor svetten ofte er enklere å ventilere ut. Og tenk bare om du møter på en gærning med flammekaster på vidda, da vil du garantert angre på du ikke visste at ull faktisk også er flammehemmende!
Men la oss være enige om en ting - bruk aldri bomull innerst på kroppen. Ferdig snakka.
Mellombekledning
Her er vi i et univers hvor det meste er lov. Iallfall i lav eller ingen intensitet, hvor behovet for å frakte fuktighet ikke er et tema. Fleece er deilig, mykt, lett og rimelig - men noe herk for mijøet. Fleecejakke blir ofte heller koseplagg i teltet, da det ofte er for varmt som mellombekledning på en normal fjelltur. En tykk ullgenser er digg, men de tykkere strikkegenserne kan føles litt i overkant tunge i ryggsekken.
For å oppsummere min praksis i all enkelhet - jeg har en tykkere ullvariant av både skjorte og longs. Da har jeg enten tørt å skifte til, eller et ekstra lag som mellombekledning. Jeg kan også bruke tykkere variant rett på kroppen, og har masse fleksibilitet i kun to lag.
Mitt bonustips - prøv en ullvest. Med den får jeg ofte en perfekt balanse i regnskapet, da det ofte ikke er behov for like mye isolasjon utover armene.
Ytterbekledning
Når jeg tester en jakke, så er hetta noe av det første jeg prøver ut. En turjakke uten hette, er som fjellsko uten lisser - helt håpløst. Selv på de letteste sommerjakkene, i kategorien 400 gram, som får plass i topplokket, prioriterer jeg å ha hette. Når de kjølige vindgustene haster over vidda, er det langt mer hensiktsmessig å flippe hetta opp og ned etter behov, enn å rote frem lua. Og på de kraftigere goretex-jakkene så er hetta en egen vitenskap. Hodet skal ha full fleksibilitet, godt sidesyn, og enkle tilpasning- og strammemuligheter.
I "vanlig", norsk friluftsliv, vil det aller meste av jakker og buksere fungere greit. Det er helt greit å velge noe som ser bra ut, men velg kvalitet! Turtøy som går i søpla med under 100 bruksdøgn er et problem, både for miljø og lommeboka. Sjekk for eksempel at det benyttes YKK-glidelåser, som er den kostbare standarden som enkelte rimelige merker forsøker å styre unna.
Å velge utstyr eller bekledning handler som oftest om tre ting. Behov, behov og behov. Skal du gå med pulk, så stikklommene på jakka som oftest ubrukbra. Skal du gå med sekk, sjekk at du får god tilgang til ventilasjonglidelåser under armene. Skal du krysse grønland ønsker du knappeklaff over glidelåsen som ekstra sikkerhet. Hvorfor det er så få skalllbukser som har ekstra padding og beskyttelse på knærne, forstår jeg fremdeles ikke.
På kalde vinterturer så er frostskader på rumpa altfor vanlig. Du merker det kanskje bare som "litt vanlig kald", men et par uker etterpå kjenner du kanskje noen kløete, kuler inni skinka. Da kan du se frem til både åpne byller og etterhvert synlige minner i mange år. En god, lang rygg ( på jakka) er den beste måten å unngå dette på.
Også har vi dun da. Dunjakka er verdens beste venn å trekke på seg i pauser og når du sitter ute. Den er kostbar og ofte lett å få en rift i, så ta godt vare på den! Jeg har en veldig, veldig lett dunjakke som alltid er med i sekken på sommerstid, og et monster av en dunjakke på de mer seriøse vinterturene. Med tabascoflaske på innerlommen.
Hodet og hender
Nå er jeg så heldig at jeg har hodet fullt av ull. Det er både en skjebne og en gave. En gang krysset jeg Grønland uten å ha på lua en eneste gang (mener jeg å huske), men da er hetta i bruk hver dag. Og jeg sov med håret på.
Jeg er derfor ofte ikke så nøye med lue, men det anbefales ikke. Helt avhengig av tur, så er lue-set-up`en gjerne en varm ull-lue (hvis veldig kaldt), en kraftig vindtett lue godt nedover øra (hvis kaldt og vind). Uansett løsning, så bør du sørge for å ha en tørr lue til natta!
- Næh..det er jo sommer! Det er ofte lett å glemme hansker og votter sommerstid. Noe du kan oppleve som en fatal bommert på 2000 m, når du skal klyve opp et bratt parti med iskald stein og til slutt ikke klarer å bevege fingrene. Et par lette, tynne vanter er alltid kjekt å ha i topplokket.
Jeg fryser ganske lett på fingrene og har alltid vært nøye med gode votter. Den klassiske vintervotten består av to eller tre lag. Romslig og vindtett ytterst, varme og kanskje tovete votter inni. Et par ekstra ullvanter innerst er helt fantastisk, når du må ut med fingrene og fikle med en brenner eller en glidelås. Fingrene trives definitivt best sammen, og på iskalde skiturer så smyger jeg ofte den ellers ensommen tommelen også inn til de andre.
En gang hadde jeg med en eldre, østerriker over Grønland. Etter ca en uke så hadde han seriøst problemer med hendene og var konstant kald. Det viste seg at han hadde svettet dunvottene sine fulle av is, noe som krever en solid innsats for å tørke hver kveld, noe han ikke lyktes med. Vottene hans var som en isblokk, og han måtte låne mine reservevotter. Med flere lag votter, så er det enkelt å banke løs rim og is, og ikke minst ta av vindvotten når det ikke blåser. Husk at hendene også svetter!
Hals, balaclava og ansiktsmaske er ofte nyttige plagg, spesielt på vinterturer som grenser over i seriøse greier.
PS: Lurer du på hvorfor Berthas fyrstekake er nevnt i ingressen? Berthas fyrstekake finner du på de fleste dagligvarebutikker, og er selveste "holy grail" for lavt blodsukker og god stemning på tur.
Mvh Aleksander Gamme
