Rosa sløyfe - med naturen som støttespiller

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Finske Annika er en av dem som ble rammet. Les om hvordan hun kom seg gjennom sykdommen , og hvorfor du bør støtte årets Rosa sløyfe-aksjon.

XXL er stolt partner til Rosa sløyfe 2018. Vi er glade for å få være med på å spre viktig informasjon og å øke kunnskapen om brystkreft, samt støtte videre forskning på feltet.

34 år gamle Annika var midt i en vanlig arbeidsdag da hun fikk beskjeden som snudde opp-ned på livet henne.

Etter å ha fått diagnosen brystkreft, opplevde hun alle undersøkelser og behandling som en emosjonell berg- og dalbane, hvor hun pendlet mellom håp og fortvilelse. Når det var som tyngst, var det spesielt to ting som ga henne styrke: Trening og naturen.

AKTIVT LIV

Annika har alltid vært aktiv, og driver med innebandy, terrengsykling, trening på senter og svømming. Om vinteren står hun på snowboard og langrenn, og om sommeren går det i SUP og seiling, samt å tilbringer tid på hytta med bærplukking og turer i naturen. Hun er i tillegg glad i å reise.

Kreften tæret på kroppen og var utmattende, men Annika bestemte seg likevel for å prøve å gå daglige turer. Også lettere trening, som yoga og pilates, drev hun med mens behandlingen foregikk. Ved å bruke kroppen opplevde hun at det rett og slett gjorde det lettere å takle den tøffe medisineringen.

- Ute på tur er det lett å prate med andre og tenke på andre ting. Samtidig opplevde jeg at det lettet på angsten å røre på seg, og jeg fikk bearbeidet det jeg hadde vært gjennom den dagen. Da jeg var syk følte jeg meg alltid mye bedre både fysisk og psykisk etter å ha rørt på meg, forteller Annika.

GODT FOR HODE OG KROPP

Det å være ute på tur, var noe Annika raskt oppdaget at var gunstig da hun ble syk. Lange turer ved havet og i naturen med mannen og hundene sine hadde en positiv effekt. Omgivelsene, frisk luft og småprat med dem som står henne nær, hjalp henne å sortere tankene og kjenne på godfølelsen midt oppe i den personlige kampen hun befant seg i. Også hundene var en velsignelse i den tunge tiden. De tvang henne til å dra ut på tur, selv når hun egentlig ikke orket, ga nærhet og var godt selskap hjemme.

Hun fant også mye hjelp i støttegruppen hun var med i. Det er ofte enklere å dele erfaringer og snakke med andre som er i samme situasjon. På en støttegruppe på Facebook fant hun i tillegg mange praktiske råd.

Annika oppfordrer alle som blir rammet av brystkreft til å være greie mot seg selv og å virkelig sette pris på de gode dagene.

BEDRE Å GJØRE TING ENN Å LIGGE HJEMME

Å ligge alene hjemme og gruble lønner seg ikke. I den grad kreftene tillater det, er hennes erfaring at det å gjøre hyggelige ting hjelper på humør og psyke. Hvis man samtidig klarer å opprette en følelse av normalitet i hverdagene og ha en positiv holdning, er det enklere å komme seg gjennom behandlingene.

- Jeg hadde dager der jeg virkelig ikke hadde lyst til å gjøre noe som helst, men jeg merket at selv en liten tur ut i frisk luft, gjorde at jeg følte meg piggere. Noen ganger orket jeg ikke annet enn å bare gå like utenfor døren, sette seg ned og ta inn og nyte naturen, men det var nok til å få meg til å føle meg litt bedre.

VEIEN TILBAKE

Hun avsluttet behandlingene og ble friskmeldt for ett år siden, men kreften har satt spor etter seg, som den ofte gjør i større eller mindre grad. Annika har vært heldig, og ikke hatt alvorlige senskader.

Mens 90 % overlever brystkreft i dag, blir én av tre av dem som overlever plaget av senskader etter at de friskmeldes. Det er ikke uten grunn senskader er tema for årets Rosa sløyfe-aksjon.

For Annikas del handler mye om å trene seg opp for å komme tilbake der hun var før sykdommen rammet. Blant annet har hun skaffet seg en personlig trener for å trene opp kondisjonen sin igjen.

- Helsa er ikke noe man kan ta for gitt. Også som ung kan du bli syk. Det er viktig å ta vare på helsa di som best man kan. For min del handler det mye om å trene, sove nok og spise sunt. Samtidig må man også skjemme seg selv bort innimellom, sier hun.

- LEV HER OG NÅ

Sykdomsopplevelsen har gjort at Annika er bevisst på å virkelig nyte hver dag hun er frisk, og å prioritere det å virkeliggjøre drømmene sine. Under behandlingen kunne hun for eksempel ikke reise. Så fort hun ble frisk, dro hun og mannen på biltur til Alpene for å sykle terreng og gå i fjellene. Hun reiste også på seiltur med gode venner. Det var kjærkomment etter de tøffe behandlingene.

Annika er opptatt av å få frem at livets viktigste og lykkeligste øyeblikk er å finne mens veien blir til, og at vi ikke må bli så opptatt av å drømme om og planlegge fremtiden at vi glemmer å være til stede i nuet.

- Ingen av oss vet hva morgendagen bringer. Det viktigste er å leve livet her og nå, konkluderer hun.