Denne nettsiden bruker cookies Jeg aksepterer
All Sports United

Kundeservice

Nordens største sportskjede

FAQ

- Ofte stilte spørsmål

Få svar på ditt spørsmål umiddelbart gjennom våre ofte stilte spørsmål

Spørsmål og svar

Les mer

Garantier

- 100 % fornøyd

Prisløfte, gratis retur, 100 % fornøydgaranti og 3 års gratis sykkelservice

Ekte prisløfte

Les mer

Retur & Bytte

- Gratis bytte og retur

Vi tilbyr 100 dagers åpent kjøp med problemfri og gratis retur

100 dager

Les mer

Registrer deg

- Nyheter og tilbud

Få tilbud og nyheter først. Eksklusive kupp kun for våre nyhetsbrevabonnenter

Kupp

Les mer

Guider /

Finn riktige alpinski - Kjetil André Aamodt veileder deg

 

Alpinski – et hav av muligheter

Ingen har vel stått like mye på ski som ham. Ingen har flere medaljer fra internasjonale mesterskap enn ham. Ingen kan mer om alpinski og alpinsporten enn ham. Derfor har vi valgt å snakke med Kjetil André Aamodt om akkurat det han kan mest om – alpinski.

Hei, Kjetil! Har du nok å gjøre om dagen?

– Ja, det er ofte mye som skjer på vinteren for min del. Jeg er jo litt her og der, med foredrag, rennskole, NRK Sporten. Og ikke minst har Ungdoms-OL på Lillehammer vært mye i fokus. Men noe av det hyggeligste er å få tid til å kose meg på ski med barna mine!

Mye spennende! Men det har jo også skjedd veldig mye innen alpinski de siste årene, vi har jo fått forskjellige ski til alt mulig.

– Ja, det har skjedd utrolig mye bra, sier Kjetil. – Før var det enten ski eller brett, nå har man et hav av muligheter innen alpinski, tilpasset akkurat det du skal gjøre. Det sier seg selv at det gjør opplevelsen enda bedre, når utstyret ikke lenger er et kompromiss.

Hva er egentlig de forskjellige skiene til?

– Enkelt forklart, så kan vi si at frikjøringsski, også kalt freeride-ski eller pudderski, er for bruk utenfor preparerte løyper. Du bruker fjellet som det er. Det samme egentlig med all mountain-ski og toppturski (randonnéeski som sistnevnte også kalles). Mens carving-ski og parkski er konstruert for bruk i alpinanlegget.

 

 

Men hvordan bruker man hva?

– Frikjøringsski er bredere enn bakkeski, som gjør at de bærer bedre i den løse snøen i upreparerte bakker. Ofte har de også en rocker, de er altså høyere foran og bak enn på midten. Det gjør skiene mer lettsvingte, fordi endene kommer høyere, og det er dermed lettere å svinge skiene i puddersnø. Ofte velger man litt tyngre og stivere ski til frikjøring, enn til for eksempel toppturer. Frikjøringsski veier litt mer på turen opp, men blir tilsvarende mer stive og stabile nedover. Frikjørere kjører ofte aggressivt og rått, i tøffere terreng.

 

 

Så frikjøringsski og toppturski er ikke helt ulikt?

– Neida, mange regner toppturski som frikjøringsski, siden begge typene brukes utenfor alpinanlegget. Men når man velger toppturski ønsker man litt mer turopplevelse, både opp og ned, mens med frikjøringsski er det lagt mer vekt på selve kjøringen i konstruksjonen av utstyret. Med toppturutstyr er vekten uhyre viktig, så man kommer lengst eller høyest mulig. Dette er nok den skitypen som har økt mest i popularitet den siste tiden, og passer for veldig mange. En litt avansert form for langrenn ispedd alpinkjøring, kan jeg strekke meg til å påstå, sier Kjetil.

 

 

I de fleste alpinanleggene er det nå også "parker". Hvem er de for?

– Terrengparkene er satt opp for de såkalte jibberne, både skikjørere og snowboardere, de som liker å trikse. Ordet jib betyr egentlig en installasjon man kan kjøre på med ski eller brett. I parken har man hopp, rails, bokser etc., og i mer urbane strøk kjører ofte jibberne på "rasteplassbord", rekkverk og annet. Litt som mange skatere gjør. Det er ofte mange varianter av hopp i en park, pluss half-pipe og quarter-pipe.

Parkski har mer symmetrisk design, med twin-tip. Skiene har også sterkere stålkanter, for å tåle all hoppingen og triksingen.

 

 

Men hva hvis man liker både det ene og det andre da?

– Da bør du absolutt vurdere all mountain-ski. Det ligger i navnet at de er til litt av hvert, og de passer like godt i bakken som i terrenget. Det er også bredere ski, for å bære godt i løssnø, men de er som regel "tapered". Det betyr at bredden på tuppen fortsetter innover skien, gjerne både foran og bak. Dette flytter kontaktpunktet og gjør at selv om de er lengre enn bakkeski, så får du følelsen av å kjøre en kortere bakkeski. Ofte er bredden på midten mellom 85 og 100 millimeter, mens en ren bakkeski som regel bare ligger på opptil 79 mm.

 

Så har vi det relativt forståelige begrepet twin-tip-ski. Hva er de til?

– Det er ski med tupp i begge ender, som gjør at man kan kjøre, hoppe og lande baklengs. "Switch" som det kalles. Både parkski, all mountain-ski og pudderski finnes som twin-tip-ski. Til og med telemarkski fås med twin-tip. Det sier seg selv at twin-tip ikke nødvendigvis er for meg, i min alder, men for yngre utøvere som liker å hoppe og lande baklengs.

Ser den. Du nevnte telemarkski, det regnes vel også som alpinski?

– Jada, dagens telemarkski regnes i aller høyeste grad som alpinski. De er spesialkonstruerte for å kjøres med telemarksvinger, med bindinger som sitter kun fast i tådelen av foten. Men det kan også være gode ski å gå turer med på fjellet, siden de har stålkanter og løs hæl. Det fordrer at man har en litt mer moderat støvel, siden de fleste telemarkstøvlene i dag er omtrent like stive som slalåmstøvler.

 

Men vanlige slalåmski finnes jo knapt lenger, alt handler vel om carving nå?

– Joda, men carvingski er jo vanlige slalåmski, bare med litt mer innsving. Fordelene er at man ikke trenger å skrense for å svinge. Man bare "kanter" skien, så gjør skien svingen selv. Dette har jo vi alpinister kjørt på i mange, mange år. Vi bruker forskjellig innsving til forskjellig alpingren. Hvis man vil kjøre skrensesvinger i stedet, så er jo ikke det noe problem heller, det er jo bare å kjøpe ski med mindre innsving.

 

Som du selv sa innledningsvis, så er det jo et hav av muligheter når man skal ha alpinski. Hva er det viktigste man må tenke gjennom før man kjøper?

– Det viktigste er å ha klart for seg hva man skal bruke skiene til, for å kunne velge skitype. I tillegg må man være ærlig på hvor god man er, enten man er amatør, viderekommen eller ekspert, eller et sted innimellom. Det finnes nemlig mange varianter innen de hovedkategoriene vi har snakket om her. Dessuten er det alltid en fordel å vite sin egen høyde og vekt før man går i butikken, det gjør det enklere å velge helt riktige ski.

Så bra! Det vi ikke vet nå er sannsynligvis ikke verdt å vite. Uansett valg av ski, er det vel bedre å komme seg til fjells og kjøre?

– Ja, kom dere på fjellet, alle sammen! Det er der det er gøy!, avslutter Kjetil entusiastisk.

 

NOEN TEKNISKE BEGREPER MAN BØR KJENNE TIL

Camber (spenn).
Tradisjonelt hadde ski spenn og var skiene omtrent like høye på midten som i endene/tuppene. Nå kan skiene være flate på midten, såkalt zero camber, eller også gå nedover på midten, reverse camber. Dette justerer kontaktpunktene på skiene, sammen med innsving/sidecut.

Rocker (kurving)
Skiens spenn er negativt innenfor tuppen(e), skien buer nedover et lengre parti enn selve tuppen. Det gjør at skien løfter seg lettere til overflaten i løs snø og gir bedre flyt. Rocker gjør det også lettere å svinge med brede ski.

Sidecut (innsving)
Innsving betyr at skien er smalere på midten enn foran og bak. Ofte oppgitt i tre tall, f.eks. 122,5 - 72 - 105,5, som betyr at tuppen er 122,5 mm bred, midten 72 mm og bakskien 105,5 mm. Innsving og lengde gir svingradius.

Svingradius
Teoretisk tall som forteller hvor krapt skien svinger. "R-11" betyr svingradius på 11 meter. Lavere tall gir krappere svinger, høyere tall gir mer stabil ski i høy fart. Ski til lave hastigheter har som regel en radius på 9 - 13 m, normale hastigheter 13 - 16 m, i høy fart er over 16 m å foretrekke. Utforski har 45 - 50 m radius, for god stabilitet i ekstreme hastigheter.

Taper
Taper betyr at bredden på tuppen fortsetter innover på skien. Man flytter selve kontaktpunktet på skien lenger inn, noe som gir følelsen av å kjøre en kortere ski, rent svingteknisk. En lang all mountain-ski med taper kan dermed føles som en kort bakkeski.

Kontaktpunkter
Punktene på en innsvingt ski som berører underlaget først, både foran og bak, når man vinkler skien for å svinge.

 

 

Kjetil André Aamodt

Aamodt er en av verdens aller beste alpinister gjennom tidene. Han har flere medaljer fra internasjonale mesterskap enn noen annen alpinist. Han har tyve mesterskapsmedaljer (VM- og OL-medaljer), derav fire OL-gull og fem VM-gull, og er én av kun fem mannlige alpinister med verdenscupseire i alle fem disipliner. I sesongen 1993/1994 vant Aamodt verdenscupen i alpint sammenlagt.

Aamodt la opp som alpinist i 2007 og har siden jobbet med alpinsport på forskjellige nivåer, blant annet som ekspertkommentator for NRK Sporten. Han er også foredragsholder, programleder og UNICEF-ambassadør.

Til toppen