- Nordmenn er født med ski på beina, lyder den gamle frasen som stammer fra en tid da treski var allemannseie og gikk i arv. Nå er det slik at vi velger skitype avhengig av hva slags tur vi skal på, noe som gir en helt annen skiglede.
I løypene eller utenfor
Få mennesker i verden har så mange kilometer med preparerte løyper som nordmenn bosatt i byer og tettsteder. De fleste skiene som selges passer bra i slike "ferdigstøpte" løyper - både vanlige turski og fjellski passer i dem.
Skal du gå mye i terreng uten oppgåtte løyper som for eksempel på fjellet eller i urørt skog, bør du ikke velge ski med mindre bredde på midten enn 50 mm. Bredden skiene har på midten er avgjørende for om du kan gå i terrenget, eller om du må holde deg i de preparerte løypene.
Markaski
Dette er de vanligste skiene for turløpere og turgåere - tidligere kjent som turlangrennski. Skiene er godt innsvingte og er bredest foran. Trypiske mål er 57 - 50 - 55. Mest vanlig å bruke i preparerte løyper, men kan også anvendes på naturlig snø. Rimeligste prisklasser kan være tyngre i vekt og ha et mykere spenn slik at alle personvektklasser får feste.
Når du går opp i prisklasser er skiene lettere, smidigere og med et spenn tilpasset ulike personvekter og løperstiler. Dermed får du bedre glidegenskaper fordi en mindre del av skien lager friksjon mot snøen. Den midtre delen av skien holdes opp og kommer bare ned i snøen når du sparket fra. Jo stivere ski, desto tyngre fraspark behøves.
Fjellski
Skiene for deg som liker å gå i fjellet og andre steder der det ikke er oppkjørte løyper. Går ofte under betegnelsen BC. Skiene kan også brukes i løyper hvis ikke bredden foran overstiger 60 mm da tuppene kan ta inni sidene av sporet.. Typiske mål er 59 - 51 - 55. Skiene har stålkanter på hele eller deler av sidene. Høyere prisklasser gir som regel lavere vekt. Det er vanlig å bruke BC-bindinger og støvler som er tilpasset en litt røffere skigåing.
Racingski
Racingski er stivere og smalere ski beregnet på løpere med god teknikk. De krever kontante og kraftige fraspark for at festesonen kan trykkes hardt nok ned, men gir økt fart og skiglede for entusiaster. For hobbymosjonisten kan de også brukes til skøyting ved å droppe festesmøringen og ha glider under hele sålen. En kombistøvel er et godt alternativ hvis du både vil skøyte og gå klassisk stil. Litt lengre staver - opp til ørene - er en fordel ved skøyting.
Stålkanter
Det er en stund siden stålkanter var forbeholdt tunge alpinski. Nå får du turski med innstøpt stålkant på deler av skien. Det betyr at det området som er viktig ved ploging eller skrens, alltid er skarpt og gir mye bedre kontroll. Modellene med stålkanter kalles gjerne fjellski eller har betegnelsen BC (Back Country). De er imidlertid utmerkede turski som også passer i preparerte skiløyper. Fjellski fåes også med stålkant rundt hele.
Skilengde
Trenden er tydelig; vi velger kortere ski til langrenn enn vi gjorde for noen år siden. Det er en fin trend for skiløpingen blir enklere for alle uten at du mister glidegenskaper. Anbefalt lengde er kroppshøyde pluss 15 til 25 centimeter litt avhengig av skiferdigheter, personlig stil og kroppsvekt.
Innsving
Graden av innsving er viktig. Jo større innsving, desto lettere å svinge med og dermed bedre kontroll i utforkjøringene forutsatt at skiene er myke nok. Akkurat som carvingskiene. Racingskiene i langrenn er nesten helt uten innsving og tuppen kan til og med være noe spisset, noe som er velegnet for preparerte løyper, men blir nærmest ubrukelig i løssnø.
Vekt
i vår tid er alle ski lette, men det finnes ulikheter og de har sin naturlige forklaring. Skienes kjerne kan være forskjellige. I hovedtrekk har vi to forskjellige typer kjerner: kunststoff og tre. Trekjerne forsterket med glassfiber gir meget sterke ski med variert stivhet og reaksjon i skiene. På den annen side finnes det også modeller med hulrom (celler) som er ekstra lette.
Stålkanter på skiene gir økt feste ved skrens på hardt underlag.
Du bør vurdere stålkanter på skiene til vanlig turbruk. Det kan bety noen gram i vekt, men er en nådegave den dagen du kommer til en utforkjøring med is eller skare. Har du hund derimot, vil vi fraråde stålkanter som kan komme til å skjære opp sårbare hundepoter.
Sålen
Beleggskvaliteten er avgjørende for hvor lett du kan feste smøringen til skiene. Her er sintret såle det magiske ordet. Har skien det, er kvaliteten god. Her er også din egen interesse for smøring helt avgjørende. Noen legger sin sjel i å smøre seg fram til perfekte ski for det aktuelle føret. De får selvsagt en flott tur hvor skigleden virkelig "gjør" dagen.
Mange har kanskje verken tid eller lyst til å sette seg inn i skismøringens finesser, og foretrekker smørefrie ski. Mønstrene i sålen forbedres stadig og mange har smørefrie ski som skipar nummer to. Ved temperatur rundt null og "problemføre" som det ofte kan være seinvinters og ved isete løyper, kan de smørefrie absolutt ha noe for seg.
Skifeller
Noen har funnet løsningen på mange problemer ved bruk av skifeller. Dagens skifeller er enkle å spenne av og på skiene og de har en klebrig innside som sitter godt på plass under skien. Kunstfibre som er lagt flatt bakover sørger for absolutt feste og noe glid. Typiske brukere er skiløpere på topptur i fjellet hvor fellene tas av til nedfarten. Vi har også mange brukere blant godt voksne skiløpere, som i tillegg til feste også setter pris på bremsen de får i nedoverbakkene.