Nettleksikonet Caplex gir følgende definisjon av Kaliber:
kaliber (fr. calibre, av arabisk kalib, form, modell), indre tverrmål av et rør, f.eks. løpet på et skytevåpen og i den sammenheng også om det tilhørende prosjektils utvendige diameter. K. angis i millimeter el. centimeter, i engelsktalende land ofte i tommer.
Litt forenklet kan vi si at kaliber angir innvendig mål av løpet på et skytevåpen.
Målene
Du har egentlig tre ulike skalaer å holde deg til:
Helt særegent er de engelske målene på haglpatroner som utrolig nok har overlevet siden man støpte blykuler av ett pund bly.
Fra en av våre lesere har vi mottatt denne definisjonen:
Kaliber er avledet av det latinske "qua libra" som betyr : etter vekt. I dette er utlagt at når man av et skålpund bly lager seg 12 kuler, da har man gitt en størrelse på kulene som derfor er kalt kaliber 12.
De europeiske målene for øvrig, holder seg til millimeter. Amerikanerne forholder seg til tommer og de fleste betegnelsene er basert på tusendels tomme.
Haglepatroner
Her er det mange som ikke har oversikt - og det er forståelig. Kundene kommer til butikken for å handle 12 mm, 16 mm og 20 mm haglepatroner. Dette er ikke helt korrekt. På engelsk er ikke betegnelsen på haglepatroner caliber, men gauge (mål). Det er en meget gammel betegnelse, som har sitt utspring i ett pund reint bly. Her er historien om opprinnelsen til mål på haglpatroner:
"One pounder" var den engelsk skipskanon hvor prosjektilet veide ett pund. For å skaffe seg prosjektiler til håndholdte våpen i nærkamp, delte man opp one-pounderen ved å smelte den om. Enkelt fortalt, så får man kalibermålene ved å støpe om et pund (454 gram) reint bly til like store runde kuler.
Lager man 12 like store kuler, er diameteren på hver kule lik innvendig diameter i løpet i en kaliber 12 hagle. Lager man 20 like store kuler, får man 20 mindre kuler som er kaliber 20 osv. På denne måten vil patronen bli større etter hvert som tallet blir mindre. De eneste unntakene er .410 og 9 mm trostehagl. Forklaring på disse i neste avsnitt.
Fra venstre: kaliber 10, 12, 16, 20, 24, 32, 36 og 9 mm trostehagl.
Flere kalibre enn de fleste noen gang kommer borti. Kaliber 12 og 20 er de vanligste.
Riflepatroner med europeiske betegnelser
Her i våre hjemlige trakter bruker vi millimeter. Et eksempel på dette er 6,5x55 som er et kaliber som de fleste kjenner. Her står 6,5 for diameteren på kula, mens 55 står for lengden på hylsa. Dette er en grei måte å navngi en patron på, synes vi, men kaliberet er mest utbredt i de nordiske landene.
Alle kalibere kan betegnes i europeiske mål. For eksempel så heter .30-06 (se forklaring på denne lenger ned i artikkelen) på europeisk 7,62x63. Ofte står det kun 7,62 på våpenkortet, noe som får ekspeditører til å rive seg i håret, da dette kan være en mengde forskjellige patroner. Dette er den vanligste "feilen" på våpenkort. Hvis dette står på ditt våpenkort, så sjekk den eksakte betegnelsen på våpenet ditt, og noter deg det en gang for alle!
I brekkvåpen, slik som kombier, drillinger og kipplauf (enkeltskudds brytevåpen), er det tradisjonelt brukt våpen med krave. Dette for at det skal være lettere å få ut tomhylsen etter skudd er avfyrt. Disse patronene får en "R" etter millimeterbetegnelsen, for eksempel 7x57R og 5,6x52R.
Amerikanske betegnelser
Amerikanerne bruker jo ikke det metriske system i noe særlig grad. "Over there" går det på tommer, foot og yard. Derfor er også kaliber oppgitt i disse målene. De bruker tusendels tommer når de beskriver diameteren på kula. Altså når vi skriver .308, så mener vi egenlig 0,308 tommer. Snakker vi om kaliber .223 er det med andre ord en patron hvor kulen har en diameter på 223 tusendels tomme.
Noe av utvalget i riflepatroner hos XXL. Fra venstre: .22, .22 win mag, 223, .308, 6,5x55, 30-06, 9,3x74R, 45-70, .300 win mag, 375 H&H, 416 Rigby
Etter tommebetegnelsen framkommer noen ganger navnet på den produsenten som introduserte patronen på markedet. For eksempel .270 Winchester, der det var Winchesterfabrikken som konstruerte patronen. En annen variant er .30-06 Springfield, der kaliberet er .30 (dette er igjen en forkortelse for .308), året den ble introdusert i det amerikanske forsvaret var 1906, derav -06 og Springfield er våpenet som patronen ble produsert for. Enkelt, ikke sant!?
Lurt å kunne
Det som kan være greit å vite, er at et riflekaliber alltid måles mellom bommene, altså forhøyningene du ser mellom de spiralformede riflene (sporene) i løpet. Derfor vil alltid den reelle diameteren på kula være større enn det kaliberet som oppgis. For eksempel så er .308 lik 7,62 mm mellom bommene, mens den reelle kulediameteren er 7,82mm.
Du ble kanskje ikke helt klok av denne artikkelen heller, men vi får håpe at du fikk svar på noen av de spørsmålene du hadde om kalibere. Basiskunnskap er vel å lære seg kaliberet på sine egne våpen. Slik unngår du å stille på jakt med patroner som ikke passer.